Kjøttboller med hemligheter

Høres ikke det spennende ut? Det syntes snart-4-åringen også, og gaflet i seg fem stykker. Helt uvitende om at hun i samme slengen spiste både "varme" gulrøtter, løk og hvitløk. (Hun har nemlig ikke helt skjønt poenget med varmebehandlede grønnsaker, og vil bare ha dem rå. Egentlig helt i orden, men det hadde jo vært greit om hun ihvertfall kunne smake på gryteretter og denslags...) Lillesøster likte dem også, kjøttbollene, jeg stekte et par til henne før jeg saltet farsen. Her ble de servert sammen med spaghetti, samt tomatsaus fra Meridian og stekt aubergine til oss voksne. Lillesøster fikk smake på aubergine også, men det var visst ikke like godt som kjøttboller... En liten carnivore må hun kanskje være? Uansett, oppskriften vil jeg ha til senere!

Kjøttboller med hemmelige grønnsaker

1 pk karbonadedeig (400 g)
1 liten eller 1/2 stor løk
1-2 hvitløksfedd
2 små gulrøtter (eller 1 stor)
1 liten pastinakk
Noen blader frisk basilikum
Salt og pepper

Riv løken, hvitløken, pastinakken og gulrøttene på et veldig fint rivjern, vi har et fra Microplane som funker suverent. Poenget (her i huset) er at det skal være så finrevet at det ikke synes når det er blandet med kjøttet. Tilsett finhakket basilikum, salt og pepper (drøy evt med saltet om kjøttbollene skal serveres til småttiser) og bland godt. Form til kjøttboller og stek i olje.

...og så litt mer interiørinspirasjon

Etter romjulens lille stueforvandling, har jeg virkelig fått blod på tann. Det er gøy å finne gode innredningsløsninger! Mange av møblene vi har hatt her til nå har båret preg av at de i stor grad ble kjøpt inn til leiligheten vi bodde i tidligere, i en gård fra forrige århundreskifte, med tre meters takhøyde, mange store vinduer og nokså store rom. Etterhvert har vi følt at disse møblene ikke har passet så godt inn her vi bor nå, i et rekkehus fra 50-tallet, som på mange måter er fullstendig motsatt - standard takhøyde, mindre og færre vinduer, relativt små rom. Dessuten var hverken tid eller overskudd noe vi hadde allverdens av da vi overtok her for 3,5 år siden, vi kjøpte i mai og overtok i juli, og i tiden mellom hadde vi fullt opp med å selge leiligheten. I tillegg hadde vi en baby på 5 mnd, og i overlappet mellom kjøp og salg hadde vi mer enn nok med å få malt kilometervis med panel som hadde gulnet siden huset var nytt, pussing av gulv og diverse annen overflatebehandling. Ting måtte skje fort!

Så da det kom til møblering, ble de møblene vi hadde fra før i stor grad dyttet inn på passende rom. Svært lite planlagt - i motsetning til da mannen og jeg flyttet inn i den gamle leiligheten. Da satt vi med skalerte tegninger og møblemodeller som vi flyttet rundt på til vi var fornøyde, og gikk virkelig inn for oppgaven. Det var dengang vi var unge og barnløse, ja.

Men nå har lysten og overskuddet til å tilpasse interiøret mer til huset kommet stadig mer. Soverommet fikk seg jo en overhaling med sengebyggingen i påsken, de to små rommene oppe skal etter planen byttes om på og tilpasses til sitt bruk til sommeren, og nå i jula kom det altså på plass mer funksjonell oppbevaring i stua. Vi endte med Ikeas Bestå-serie, så det er ikke spesielt fancy, men det gjorde umiddelbart rommet mye større og lysere, som håpet jo var. Og det ga enormt mye mer oppbevaringsplass, som heller ikke er dumt - det er virkelig helt supert å kunne skjule noen av alle lekene som til enhver tid befinner seg nede i stueetasjen, ihvertfall i noen skarve timer etter at jentene er i seng...

Skikkelige bilder kommer nok etterhvert, når vi har fått orden på ledningsspaghettien og funnet ut hva vi skal gjøre med den enorme stabelen med interiørblader som ble ryddet ut av de tidligere Billy-hyllene. Men jeg kan jo klinke til med et slags bilde av det som var her før (tatt i sommer, for jeg glemmer ganske konsekvent å ta før-bilder av slike prosjekter), samt et bilde av det nye, tatt mens kaoset fremdeles rådet i stua på første nyttårsdag.

Før hadde vi Billy-hyller med vitrinedører, en hylle med to dører på hver side av en Benno TV-benk.  Alt var i bjørkefinér, og sammen med den digre, svarte TVen (som det dessverre er vanskelig å gjøre noe med, så lenge vi har den), stjal det hele veldig mye lys fra rommet. 

Og etter: To Bestå skap/hyller med enkle, hvite dører, og TVen på veggen over.

Barneromsinspirasjon

Vi har planer om å bytte om på rommene i soveromsetasjen til sommeren, slik at jentene får det største av de små rommene på deling etterhvert, der det nå er arbeidsrom. Vi har lyst til å bygge hems sånn at gulvet blir frigitt til lek og moro, og håper at vi i samme slengen får flyttet mesteparten av lekene opp fra stua. Vi planlegger i samme slengen å enten bytte ut Huntonit-platene anno 50-tallet med noe mindre brennbart, eller eventuelt legge rehab-gipsplater over dem. Vi får se...

Uansett, man må jo lete etter inspirasjon til et slikt prosjekt! Nå om dagen er det planlegging av det nye barnerommet som opptar meg, sikkert fordi jeg blir glad av klare, friske farger nå i mørketiden. Og med H&Ms nye hjemkolleksjon fikk jeg blod på tann. "Happy colours" som jeg er sikker på at eldstejenta vil elske - rosa og lilla er såklart favorittfargene, til mors tidvise frustrasjon. Men hvis jeg kan få mikse inn litt gult, grønt og turkis, og vi kan holde oss til ceriserosa fremfor babyrosa, tror jeg vi skal komme frem til en fargemiks vi begge kan like. Lillesøster får vel ikke mene så mye, tror jeg, men jeg regner med at det er en viss fare for at hun også blir smittet av rosa- og prinsessedilla etterhvert.

Så i kveld har jeg lekt meg med å lete etter bilder som inspirerer meg, og har satt dem sammen til en liten collage.

Klar for nissefest!

Senere i uka skal det være nissefest i barnehagen til storesøster, og siden det er bikkjekaldt her om dagen, fant jeg ut at storesøster måtte få en litt varmere nisselue enn den arvede bomullsnisselua. Så da var det bare å stikke innom garnbutikken og så finne frem strikkepinnene!

Garnet brukt til kanten nede er Rauma Pillpi, et bouclégarn av 94% alpakka og resten nylon, i farge SFN10, mens det røde er Sandnes alpakka i farge 4219. Dusken laget jeg av en rest jeg hadde liggende - tror jamen det er alpakka, det også. Kjapt og greit prosjekt, det tok ikke mange timene å få den ferdig. Jeg hadde ingen oppskrift, men la opp 80 masker og strikket vrangbord av bouclégarnet, strikket videre med 80 masker til arbeidet målte rundt 15 cm, for så å felle to masker i hver side (altså fire totalt) på hver fjerde pinne arbeidet ut. Lua passer fint til min min litt storhodete snart-4-åring.

Sjokoladesmoothie

Vond hals, rennende nese og bomull i hodet - der har du meg om dagen. Når matlysten er så som så, smaker det godt med en smoothie som kjøler og lindrer i halsen. I tillegg har jeg puttet oppi sånt som kanskje kan hjelpe på forkjølelsen. Jeg håper ihvertfall at det hjelper!

SJOKOLADESMOOTHIE
2 store glass

1 liten banan
3/4 avocado (min var litt stygg inni, så jeg skrapte ut det brukbare)
2 ss hampfrø
6 dadler
1 toppet ss råkakao
2 ts lecitin
2 ts Phyto Carrots
2 ts rice bran solubles
4 knuste Amla-C-tabletter
1 ts açaí-pulver
Isbiter 
Vann

Kjøres i blender til passelig konsistens.

Babykjeks

Lillesøster har passert 6 mnd og jeg begynner å bli klar for å avlaste puppen litt i rollen som fulltids matprodusent. Vi har visst fått en mos-nekter til, viser det seg, så da blir det BLW igjen - baby-led weaning, eller barnestyrt mattilvenning, eller hva man nå velger å kalle det. De store favorittene så langt er skumpinner, usaltede riskaker, agurkskiver og dampede gulrotstaver. Men det er jo fint å variere litt, så i går prøvde jeg meg på kjeks. Babykjeks. Tanken var at de gjerne kunne smake godt for oss andre også, selv om de var babyvennlige - med andre ord fri for salt og sukker, passe grove og uten altfor mye gluten. Og jeg må vel i grunnen si at jeg synes at jeg lyktes! Jeg syntes ihvertfall de var gode med litt ridderost på, og lillesøster elsket dem!

BABYKJEKS
ca 20 stk

2 dl havremel
2 dl siktet spelt
0,5 dl havregryn
0,2 dl sesamfrø (jeg bruker sånne som ikke er polert)
0,5 dl kokosmel (kan fint erstattes av litt mer speltmel, vil jeg tro)
1 ts bakepulver
1 glass eplepuré til baby (125 g - jeg brukte Holle sin)
100 g kokosolje, smeltet

Bland sammen det tørre, bland inn eplepuréen og kokosoljen og bland til du har en fast deig som holder seg sammen. Kjevle ut til ca 1/2 cm tykkelse, og stikk ut kjeks (eller bruk pizzahjul/taggehjul og lag "pinner"). Legg på plate og stek i forvarmet ovn på 150 grader varmluft i ca 30 min. Mine sto i 35 minutter og er ørlite myke i midten, sprø i kantene.

Unsmashable pumpkins

Halloween nærmer seg, og treåringen venter i spenning. Ikke at vi egentlig har feiret Halloween i noen særlig grad her i huset, men vi bor i et område med mange unger, og skjønte i fjor at vi nok måtte handle inn litt snop og ha klart til utkledde nabobarn. Det fikk selvsagt storesøster med seg - vi delte jo ut godteri til barn som ringte på, og det på en dag som ikke var lørdag! Og siden bøtta vi kjøpte til å ha snopet i henger ganske godt synlig i boden, har hun jo sett den med jevne mellomrom gjennom året, og hun husker svært godt at det er den dagen man kan få godteri selv om det ikke er godteridag. (At ungene som ringte på var kledd ut som alt fra prinsesser til Frankenstein, det har hun ikke nevnt med et ord. Jeg tror ikke det gjorde like stort inntrykk som nevnte godteri...)

Uansett, denne begeistringen for Halloween må jo nesten tas på alvor. Og siden vår observante jente har sett at det er mange gresskar å finne i butikken i forbindelse med nevnte dag, konkluderte vi med at vi kunne jo sy noen! Det første ble til i går ettermiddag - en fin aktivitet for en halvsyk jente som er lei av å være hjemme fra barnehagen. Og det ble så fint! Så her kommer bilder.

Både storesøster og jeg er særdeles fornøyde med resultatet! Vi skal nok lage noen til. Fremgangsmåten fant jeg her, og stoffene er fra Stoff&Stil. De har forøvrig laget et mønster, ser jeg, men jeg gadd ikke å bruke 23 kr på noe jeg kunne finne gratis på nett. Vi sydde bunnen på samme måte som toppen for at det skulle bli jevnest mulig, puttet oppi noen tørre erter i bunnen for at den skal ligge pent og stappet med en slaktet pute. Stoffet til denne målte 30x60 cm før vi sydde. 

Og ja, de er fullstendig "unsmashable". Men de kan muligens "smashe" både det ene og det andre om storesøster fortsetter å bruke den som håndball...

Trøste og bære

Ja, de to aktivitetene går det i her om dagen. Storesøster er hjemme med feber (igjen!) og får derav mye trøst - også på mammas rygg i meitai da vi tok henne med på en liten luftetur i går. Det er jamen trivelig å ha henne på ryggen innimellom, selv om det ikke skjer på langturer. Men for en liten pause på lengre vandringer og som kos på korte turer synes jeg det er supert at vi fortsatt kan slenge eldstejenta på ryggen litt. 

Og lillesøster bæres stadig mye, både på ryggen og på magen. I den anledning så jeg behovet for noen nye sokkesko à la Stonz. Vi har Stonz etter storesøster (i litt for stor størrelse til lillesøster foreløpig), men jeg er ikke altfor glad i Stonz når de er små - jeg synes de blir litt for stive i stoffet, og i tillegg er jeg bare måtelig begeistret for fleecefôret. De er dog supre når det skal lekes ute før de begynner å gå! Men uansett måtte jeg sy et nytt par til lillesøster, da. Fôret med tjukk og god ullfilt (finnes det noe bedre enn restebordet på Stoff&Stil?), og med yttertrekk av myk bomull og lin - begge deler rester etter andre prosjekter - rundstrikk også fra S&S, og snorstoppere fra den lokale garnbutikken. Voldsomt vindtette er de nok ikke, men med bæreomslag eller bærejakke rundt på de mest vindfulle dagene, går det helt fint. Og de er riktig så lune - jeg kunne godt brukt dem som votter!

Jeg tegnet av Stonzene vi har og tilpasset størrelsen til lillesøster. Fremgangsmåten kan man se her.

Ukemeny uke 40

Hmm, disse ukemenyene mine har tatt en pause ifbm sykdom og hektiske dager de siste ukene. Men nå har jeg fått laget for kommende uke, og den ser ut som følger:

Mandag: Nudler med aubergine, sukkererter og grønnkål og stekt laks på toppen
Tirsdag: Chicken roasted with winter root veg + cheat's onion gravy
Onsdag: Rester av gårsdagens osso bucco + risotto
Torsdag: Fish'n'chips, med ovnsbakte chips heller enn frityrstekte, og mushy peas
Fredag: Blomkålsuppe med stekt chorizo og champignon
Lørdag: Kjøttkaker med poteter og ertestuing
Søndag: Italiensk pizza med kylling

Så får vi se om det dukker opp noen oppskrifter her utover i uka... Tiden strekker ikke alltid helt til til blogging om dagen.

Miniature fashion

I feel like a child again. My Barbie dolls are down from my parents' attic and I find I still like dressing them in their tiny little outfits. And most importantly, my daughter loves the novelty of playing with her mum's old dolls. Her fascination with the glitz and glam of Barbie's '80s and '90s fashion is quite amusing!

I played with my Barbies longer than most of my friends, but towards the end I suppose I used her more as a mannequin doll than a toy. It was a great education for me, as I made lots of clothes for my dolls from my mum's old McCall's Barbie pattern sheets. I would go so far as to say that I learned the basics of clothes sewing from making Barbie clothes. Because even though the clothes are tiny, the skills required are mostly the same - such as making darts, gathering waistlines, hemming and so on. And the pattern pieces for Barbie clothes from McCall's use the same termination as their human-sized patterns.

Most of these clothes were made in the early to mid '90s, using scraps from my mother's fabric cupboard. She also had some fabric swatch books from Laura Ashley, with swatches large enough to make a Barbie dress. I bought tiny buttons at a toy market, which I placed over snaps to make the clothes look more like the real thing. I must say, looking at these clothes again, that my early teen fashion sense was actually quite good. However, I suppose it couldn't have turned out all that horrible when what I had at hand was '60s patterns and fabrics...

A couple of weeks ago I had a fashion shoot in our living room, and intended to post them straight away, but due to illness and, well, everyday life, it has taken me quite a while to do so. I'll show you a few outfits from one of the pattern envelopes today, and then more later on.

McCall's pattern 7311 - front and back.

Wedding dress, made from parachute silk.

Shift dress, made from Laura Ashley swatch.

Long dress (wedding dress pattern), made from synthetic material and ribbon.

A baby corduroy suit for Ken, with real leather for the collar, pockets and elbow patches, based on the tuxedo pattern.

Blouse and slacks, made from scraps.

Vinn super ull hos Vidunderbarn!

Vidunderbarn har konkurranse der man kan vinne super ull fra ManyMonths. Bare å prøve lykken!

Høsten er her

... og i den anledning så jeg behovet for en høstpose til vogna. Vi har alt en super Voksi-style vinterpose som svigermor sydde til eldstejenta, men i og med at fôret ligger dobbelt på toppen i den posen, blir den i overkant varm på høsten. Så da satte jeg i gang, utstyrt med en dyne fra KID (Albert heter den) og stoffer kjøpt hos Textart. Fremgangsmåten fant jeg her, og tilpasset størrelsen så posen passer perfekt i Bugabooen vår.

Vognposen i sin helhet.

Kanten øverst på lokket kan kneppes ned.

Jeg er fornøyd med både fargene og fasongen!

Et morsomt og nokså enkelt prosjekt - det tok meg vel totalt 6-7 timer å få den ferdig. Arbeidet blir en smule oppstykket når man må ta seg av en aktiv baby innimellom, så jeg tror vel egentlig at det kunne gått enda litt raskere om jeg hadde kunnet jobbe sammenhengende. Det eneste problemet jeg hadde var at symaskinen min slet litt på de tykkeste partiene, så sømmene er ikke fullt så pene som jeg skulle likt enkelte steder, men det får være. Den gamle arbeidshesten min (en Bernina Record 830) gjør likevel en utmerket jobb.

Ellers går det i miniatyrklær om dagen, vi har nemlig fått en liten mannekeng i hus. Hun heter Barbamamma her i huset - en kombinasjon av at storesøster ble kjent med Barbapapa først og at mannekengen i tillegg er mammaen til tre små jentedukker - men er nok bedre kjent som Barbie i verden forøvrig. Skal se om det kan bli en post om det etterhvert, også. Jeg synes det er kjempeartig å sy klær til Barbie igjen - det var gjennom den aktiviteten jeg lærte meg å sy klær til meg selv. Ørsmå mønstre fra McCall's, kjøpt i London på 60-tallet av min mor, er nesten like detaljerte som mønstre i damestørrelse, med innsnitt, ermer og kanter.

Ukemeny uke 36

Inspirert av Cecilie i forstaden legger jeg ut ukemenyen for kommende uke. Jeg har skrevet ukemenyer i noen år, og har som mål å lage ukemenyer hver uke. Sånn i det store og det hele gjør jeg det. Det store unntaket er i forbindelse med graviditet, for da er matlysten min så uforutsigbar at det rett og slett ikke funker, men den siste drøye måneden har jeg kommet i gang igjen med planleggingen.

Ukemenyer er supre på mange måter, det er økonomisk og gir litt bedre oversikt over hva som befinner seg i kjøleskapet og (ikke minst) hva som må brukes opp. Men min hovedmotivasjon er rett og slett å slippe å stå i butikken klokka 16, trøtt og lei, og gjerne med tilsvarende trøtte og leie barn på slep, helt uten middagsmotivasjon. Jeg evner virkelig ikke å være oppfinnsom på det tidspunktet, og det blir vanskeligere å få inn fisk og vegetarmiddager på menyen. Med andre ord - ukemenyer sparer meg for mye stress og mas!

Så til kommende ukes meny!

Mandag: Hjemmelagde fish fingers, ovnsbakte søtpotetbåter, salat med granatepleperler, remulade.
Tirsdag: Linsesuppe med fetaost
Onsdag: Chicken tikka masala fra frysen, ris, agurk- og tomatsalat og chutney
Torsdag: Slageren fra uka som gikk - ovnsbakt laksefilet med ris og grønnkål
Fredag: Hjemmelaget tomatsuppe med makaroni, egg og "cheese & Marmite twists"
Lørdag: Pizza à la Villa Paradiso med spekeskinke, ruccola og pinjekjerner
Søndag: Hjortekjøtt fra frysen med foreløpig ukjent tilbehør

Pizzadeigoppskriften fra Villa Paradiso fant jeg i A-magasinet for noen år siden, og har brukt den siden. Den er super!

Grønnkål

... eller curly kale, det høres så mye morsommere ut! Uansett elsker jeg denne krøllete, grønne grønnsaken, og er storfornøyd når det dukker opp i butikkene utpå sensommeren. En av favorittrettene med grønnkål her i huset er en siderett som er kjapp og enkel å lage, og som gir et lite kick av chili og hvitløk.

Grønnkål med chili og hvitløk
passelig mye til to voksne

1 pk grønnkål - 6-8 store blader, delt i passelige biter
1 rød chili, finhakket
1 stort fedd hvitløk, finhakket
Olje til steking
1 ss hoisinsaus
1 ss teriyakisaus

Jada, her blander man sauser som sikkert ikke er ment å blandes, men godt blir det. Stek chili og hvitløk lett i olje, pass på at det ikke svir seg. Tilsett så grønnkålen litt etter litt og rør til den faller sammen. Når all grønnkålen er klar blandes sausene i. Sleng evt i en spiseskje soyasaus (vi bruker tamari, som jeg synes smaker mer/bedre enn "vanlig" soyasaus) i tillegg hvis du liker saltsmaken.

I dag ble grønnkålen inntatt sammen med "plain white rice" (tomt for brun basmati, gitt) og laksefilet fra Rema som fikk seg en runde i ovnen sammen med litt soyasaus og sweet chili sauce. 3-åringens fiskestykke unnslapp de skumle sausene, og hun fikk sukkererter i stedet for grønnkål, for denslags skumle saker vil hun ikke smake på!

Matpakkemoro

Jeg er ganske lei av diskusjonene som raser rundt matpakkebøkene som har kommet ut i det siste. Som denne kommentaren. Janteloven lenge leve... Jeg sliter med å skjønne hvorfor fristende, sunne matpakker er et problem. Jeg tror vel det aller mest handler om matglede - kanskje jeg er litt enkel?

En ting er jo at jeg, som på ingen måte er noen lavkarbofan, ikke tror at brødskiver til tre måltider om dagen er helt optimalt. Grovt brød er både sunt og godt, men det finnes da vitterlig andre matvarer som kan innvilges en plass i matpakka? En annen ting er at jeg selv blir fort matlei, og liker å ha litt å velge mellom når jeg skal spise. Til meg selv kan jeg som regel fort ane et mønster, men det er ikke alltid like lett hos en 3-åring. Hun kan synes at havrefras er toppen av lykke den ene dagen, for å erklære at hun ikke liker det den neste. Videre tror jeg at variasjon skaper matglede og spiselyst. Og tenk - jeg synes det er helt greit om jenta ikke spiser opp all maten sin! Jeg er mer opptatt av at hun skal lære seg å kjenne etter når hun er mett, enn at matboksen skal være slikket ren når hun er ferdig.

Enn så lenge har jeg barn i barnehagealder. I "vår" barnehage har de heldigvis ingen begrensninger på hva man kan ha med seg i matboksen. Det sagt - jeg antar at de helst ikke vil at barna skal ha med seg loff med Nugatti til "fruktmåltidet", men det har jeg heller ikke inntrykk av at er et problem. Jeg har sendt med eldstejenta varierte matpakker til dette ettermiddagsmåltidet siden hun begynte i barnehagen. Som for eksempel en liten boks med eplebåter, en med tørre havrefras, en med paprikaringer, en fiskekake i biter, en liten smoothie, en liten Danonino... Ting hun liker. Hun har vært heller sær i matveien frem til de siste månedene, så jeg har tilpasset etter hva hun har villet ha i ulike perioder. Vi har et lass med bittesmå bokser til nettopp dette formålet, og de samles i en metallkoffert fra Blafre.

Så kommer motargumentene, da. "De andre barna blir misunnelige på sånne fancy matpakker." "Festmat til hverdags." "Enda et krav til allerede stressede småbarnsmødre." Det er vel i stor grad de argumentene jeg har sett gå igjen. For det første - jeg tror barn bare har godt av å se og lære at andre spiser annen mat enn de gjør selv. At man ikke kan få alt det andre har. At noen har allergier som gjør at de ikke kan spise det samme som andre. Og fancy? Ærlig talt, en gulrot skåret i skiver ("gulrotpenger" heter det hos oss) er da fortsatt bare en gulrot? Det hender tilogmed at jeg presser ut små gulrotblomster med en liten kakeform. Om naboungen ved matbordet ikke kan tåle det, synes jeg det handler om andre ting enn matpakka.

Festmat? Som en hadde skrevet i kommentarfeltet under artikkelen jeg linket til - hva spiser artikkelforfatterens barn til fest? Cherrytomater og egg? Det gjør ihvertfall ikke mitt barn - hun liker faktisk hverken tomater eller egg. I oppveksten kjente jeg noen barn som ikke fikk lørdagsgodt, de spiste heller kålrot og gulrøtter på lørdagskvelden. Jeg husker min bestefars kommentar da vi av en eller annen grunn snakket om dem for et par år siden - "Åja, de ungene som alltid fjerta!" Jeg tror barn lett skiller mellom virkelig festmat og sunne, spennende og varierte matpakker. Og kommer jeg drassende med en gulrot til lørdagsbarne-TV... Ja, da har jeg garantert tidenes sureste 3-åring i hus. Og sure 3-åringer er noe av det sureste man kan komme borti!

Et krav? Jeg lager matpakker jeg tror jenta vår vil glede seg over og kose seg med. Matglede! Jeg har alltid likt å lage mat (en "ulovlig" hobby for kvinner nå til dags, virker det som, på linje med andre sysler som måtte finne på å kunne relateres til 50-tallets hjemmeværende husmødre), og matpakkemekking (kvelden før) er faktisk ganske moro. Det tar meg - eller mannen min, han kan nemlig også lage fancy matpakker! - under 10 minutter å slenge sammen. Men kniper det, som det jo gjør en gang i blant, så lever ungen fint med en skive med baconost og et uoppskåret eple, også.

Så jeg fortsetter å provosere disse damene som ikke kan tåle at andre prioriterer annerledes enn dem selv, jeg. Det er i grunnen ganske moro at jeg kan gjøre noen så sinna ved å lage matpakke til datteren min.