Kveldsprosjekt

Det ble kveld til slutt i dag også. Jentene sover (halleluja!) og jeg har satt meg i sofaen med ymse smykkemakergreier rundt meg. Første lille prosjekt er inspirert av noen søte sløyfeformede øredobber jeg så på Etsy tidligere i uka.

Det er absolutt rom for forbedring når det gjelder utførelsen, men en gang må jo være den første. Jeg er ikke helt på nivå med de som selger på Etsy, men de er absolutt brukbare, ihvertfall. Materialet er rett og slett sølvwire som jeg hadde liggende fra et tidligere prosjekt, pluss sånne stoppere (hva heter de egentlig?) som jeg har kjøpt på Etsy.

Kjøkkenkjemi

Etter at Mattilsynet gikk ut med en advarsel mot å bruke deodoranter med aluminium, har jeg testet litt forskjellige alternativer. Jeg har prøvd krystalldeo tidligere, uten at jeg likte den i det hele tatt, og nå har jeg testet krystall-roll-on. Sistnevnte funket helt greit, men inneholder "potassium alum", som visstnok ikke er helt stuerent, det heller. Tidligere har jeg også forsøkt å lage deodorantpulver av natron og maisstivelse/maizena, men pulverformen funket ikke sånn kjempebra for min del, jeg er litt for klumsete i ørska på morgenen. Så i kveld ble det mekket kremdeodorant på kjøkkenbenken - bestående av kokosolje, natron og arrowroot (har det noe navn på norsk, mon tro?). Jeg smeltet oljen, som var beinhard der den sto i kjøkkenskuffen, og rørte inn pulveret og noen dråper sitrongressolje for luktens skyld.

Mens jeg først var i gang, laget jeg like gjerne en "cleansing balm". Huden min har forelsket seg i denslags produkter de siste årene, siden den normalt sett blir knusktørr om vinteren. Jeg har kjøpt fra ulike merker - favoritten har nok vært Spiezia sin, men den har blitt vanskelig å få fatt på etter at lovelula sluttet å føre merket, REN sin er også god, men begge er dyre. Så for noen uker siden handlet jeg inn sheasmør og bivoks fra iherb med tanke på å lage min egen. (De øvrige ingrediensene jeg trengte hadde jeg allerede i kjøkkenskapene.) Nå er tuben med balm på badet nesten tom, så det var bare å hoppe i det. Jeg gikk utfra et knippe oppskrifter jeg fant rundt på nettet, og endte på følgende:

25 g kokosolje
25 g sheasmør
25 g kakaosmør
25 g bivoks
2 ss aprikoskjerneolje
16 dråper eterisk olje (jeg brukte bergamot, salvie, grapefrukt og appelsin)

Jeg smeltet dette sammen i et lite glass i en kjele med vann - altså i et slags vannbad, men rett i glasset jeg har tenkt å oppbevare det i, som var for lite til at jeg fikk laget "ordentlig" vannbad der glasset ikke berører vannet. Det tok litt tid å smelte alt, ettersom bivoksen har nokså høy smeltetemperatur, men det ble bra til slutt.

Nå står både deodorant og balm i vinduskarmen på kjøkkenet, som er relativt kjølig med -10 på andre siden av glasset. Spent på om balmen stivner nok til at jeg kan teste den i kveld! Uansett kommer jeg nok med en liten oppdatering på hvordan dette funker om en liten stund. Spent på om jeg blir like fornøyd med det hjemmelagde som jeg har vært med kjøpte cleansing balms, og på om kremdeodoranten fungerer for meg!

Oppdatering 25.01.: Deodoranten har funket over all forventning så langt, inkludert på en yogaøkt. Ingen lukt, lite svetting. Og den lukter så godt! Nesten så jeg har lyst til å gå rundt å lukte på armhulene mine, høhø.

Balmen kunne nok hatt litt mer flytende olje i seg, for den er nokså hard. Men den lukter godt og funker bra. Skal prøve meg frem litt mer ved neste korsvei.

New year, new look

Bloggen har atter en gang havnet i bakleksa. Høsten ble langt mer intens enn jeg hadde forestilt meg; kombinasjonen av full jobb, to veldig aktive jenter som ikke skjønner vitsen med å legge seg om kvelden, husarbeide, x antall runder med sykdom, en ettåring som ikke sover natta gjennom og ymse annet har rett og slett sugd all energi ut av meg. Misforstå meg rett - det er absolutt ikke dumt å være ute i verden igjen, jeg stortrives på jobben og har stadig de to fineste jentene i verden, men det har ikke vært utpreget mye futt igjen i meg når kvelden har kommet, jentene har sovnet og jeg endelig har hatt noen minutter for meg selv. Men i dag har jeg i det minste funnet noen minutter til å oppdatere designet litt, om ikke annet.

Dette bildet viser i grunnen hvordan det har sett ut her store deler av høsten:

Men nå er vi inne i et nytt år med nye muligheter! Jeg har et slags nyttårsforsett om at 2014 skal bli et år med energi og overskudd, og har planer om å ta noen grep for å få til det. Forhåpentligvis innebærer det også litt mer blogging, men jeg får se hvordan det går.

Litt bilder har det jo blitt, stort sett med mobilen, så av varierende kvalitet - men jeg slenger med noen eksempler.

På åpen gård med jentene, som her holder trygg avstand til noen litt skumle griser.

Et sånt øyeblikk som bare måtte foreviges. Det søte, lille treet liksom brant i den varme, lave høstsola.

Av litt nyere dato - noe av årets julepynt. Konglene er nå erstattet av den fine lykta minstejenta hadde laget til oss til jul, og ved siden av står en godtegris eldstejenta laget til oss i fjor.  ♥

Endelig!

Det ble en lang sommerferie i år, både fra bloggen og fra symaskinen. Men i dag fikk jeg endelig satt meg ned litt, en siste gang før hverdagen snus på hodet fra mandag av. Da begynner jeg å jobbe, og tidsklemma er vel sannsynligvis et faktum. Men dagen i dag hadde jeg for meg selv, og jeg har sydd! Tunika og tights til storesøster ble det, så får lillesøster få seg litt nytt en annen dag. Jeg lurer på å sy noe til henne av de samme stoffene, som de kan ha på seg når de skal fotograferes i barnehagen. Litt likt, men ikke helt. Kan ikke det bli allright?

Bildene er tatt med mobilen og derfor av diskutabel kvalitet, men de dokumenterer i det minste dagens produksjon.

Stoffene er fra Lillestoff (prinsessene), Stenzo (prikkene) og, tja, ensfarget? - handlet hos Textart tidligere i sommer, mens den orange ribben er fra Stoff&Stil. Mønstrene er fra Ottobre nr 4/2013. Stoffet ble faktisk kjøpt inn før bladet dumpet ned i postkassen, tro det eller ei - de har nemlig brukt det samme stoffet til tunikaen der. Men tunikaer og kjoler er hva ungen kler seg i stort sett hver dag, så da ble det nokså likt denne gangen. 

Siesta-fiesta

Vi har fått en ny stol! En vaskeekte Siesta! Med understell av lyst tre og puter av lyst skinn. Gammel og god, og godt brukt. Skinnet på putene bærer preg av å ha stått i sollys store deler av sin levetid, og skammelen var en gammel katts favorittsovested de siste årene han levde. De er med andre ord ikke så veldig pene, putene. Min første tanke var at det skulle holde å vaske dem godt og sette dem inn med skinnpleiemiddel, men de originale putene er rett og slett litt for slitne. Nye puter koster 10 000 kr - heller ikke et reelt alternativ just nu. Så hva gjør man?

Svigermor satte meg på tanken av å bytte skinnet. Egentlig var planen å dra innom Granberg garveri neste gang vi drar vestover, men så er jeg jo av den litt utålmodige typen... Så da jeg kom over et digert skinn på restebordet på Stoff&Stil, til den nette sum av 425 kr, var jeg ikke vond å be. Jeg var egentlig på jakt etter møbelstoff av ull for å sy helt nye puter, men jeg fant ikke noe jeg likte. Dermed fikk den flate kua være med oss hjem.

Det er nok skinn til å bytte "toppen" på alle putene, samt hele nakkeputen. (Dæven, så stor en hel ku er!) I går hoppet jeg i det og startet med det enkleste først - skammelputen. Klippet til (med min ekstremt skarpe og gode Craftools-skinnsaks, kjøpt på eBay i fjor for en billig penge), lagde hull til knappene og sydde i vei. Jeg tror aldri jeg blir noen stor skinnsyerske, for det er noe HELT annet enn å sy i tøy, men det gikk måtelig bra, synes jeg. Det er ingen tvil om at det er en hjemmesnekra løsning, men hva gjør vel det? Det ser uansett ca tusen ganger bedre ut enn det som var der før, synes vi. Hva synes dere?

Det nye skinnet har selvsagt ikke nøyaktig samme nyanse som det gamle, og det ville nok vært vanskelig å treffe helt uavhengig av restebord-tilhørighet. Men undersiden synes ikke så godt, og jeg har aldri hatt ambisjoner om å få det til å se originalt ut. Knappene fikk seg en liten forfriskning ved hjelp av litt superlim og noen stoffbiter. 

Selve stolen gjenstår, og jeg er spent på hvordan det prosjektet går. Jeg tar nakkeputen først, den er nokså enkel. Jeg får det vel til på et vis, tenker jeg. Blir det helt krise, får jeg heller sy ullputer senere. Tror det kan bli kult, det også! 

Hobbysentralen

Jeg har mye hobbystæsj. For tiden går det mest i søm og strikk, men opp gjennom årene har jeg vært innom alt fra tegning til smykkelaging. Med andre ord er kontoret/arbeidsrommet her i huset velfylt. Etter at vi fikk barn, har lageret av hobbystæsj i grunnen bare vokst. For fingermaling, plastelina og tegning med gode, gammeldagse fargestifter, det har jeg ikke drevet så mye med siden jeg var barn selv. Og ettersom eldstejenta, og etterhvert forhåpentligvis også lillesøster, er glad i å tegne, male, perle, klistre og generelt kreere, må vi ha alt dette barnevennlige nokså lett tilgjengelig.

Dårlig bilde i dag, kroken er mørk og jeg fant ikke frem blits.

Hobbysentralen i stueetasjen oppsto derfor for et drøyt år siden, og valget falt på Ikeas Retur-serie. Vi hadde egentlig tenkt på Trones, men fant ut at Retur var vel så godt egnet, ettersom de kommer i litt ulike størrelser.  Dermed skaffet vi én stor (som nå tilsynelatende har gått ut av sortimentet) og to i mellomstørrelsen på 22 l.

Nederst oppbevares alt av papir - fra A3-blokker til dekorpapir i A5-størrelse - tegnebøker, lerreter i ymse størrelser (som jeg hamstrer på Søstrene Grene når jeg er innom der), klistremerkebøker, og så videre. Øverst til venstre finnes tegnesaker, alt fra blyanter og fargestifter til limstifter og blyanstspissere, viskelær og spirograf. Øverst til høyre har vi malesaker - akrylmaling, fingermaling og vannmaling, paletter, pensler og svamper. Og på toppen står det to kasser, kjøpt på Clas Ohlson for noen år siden, som hhv rommer stempler (barnemotiver innkjøpt på Madeira, uhyre populære) og plastelina (hjemmelaget sådan - og veldig god å jobbe med!) med tilhørende verktøy.

Alt vi trenger er det jo ikke, men en god del. En del tør jeg dessuten ikke oppbevare i lillesøsterhøyde helt enda, for da tror jeg vi fort kunne stått i fare for å ha fjær/perler/annet småplukk utover gulvet i løpet av noen få sekunder. Hama-perlene oppbevares derfor i et at skapene under TVen (som lillesøster ikke har funnet ut av hvordan man åpner enda), og stort sett alt annet har jeg oppe på arbeidsrommet.

I forgrunnen skimtes jentenes tegnemapper - de har to hver, en til A3-ark (som vi bruker mye, da jeg opplever at særlig de minste gjerne kan ha god plass til å utfolde seg) og en i A4-størrelse. A3-mappene er disse fra Clas Ohlson, navnet med hyllepapir nå etter at vi skaffet en til lillesøster, og A4-mappene er noen ganske store arkivmapper fra FolderMate, kjøpt på SmartClub.

Så sånn er det! Jeg er glad i hobbysentralen vår, og liker at eldstejenta bare kan hente seg det hun trenger når hun vil tegne eller perle litt. Jeg har tro på at det gjør at kreativiteten kan blomstre.

Pinneprosjekt II

Fiks ferdig! Jeg er veldig fornøyd, selv om jeg ikke kan si meg helt enig i reklamen som lover "no brushmarks". Til tross for dyreste pensel fra Jordan og masse maling på penselen. Men slettes ikke galt, og mye bedre enn alle vannløslige malinger jeg har prøvd tidligere. Temperaturen er jo dessuten litt for høy til å være optimal for maling for tiden. Tror meget mulig at det blir kjøpt inn litt Supreme Finish til alle dørkarmene vi fortsatt ikke har fått malt. 

Fargekoden er S 2050-B70G. Jeg hadde egentlig ønsket meg en knallgul stol, og hadde fargeprøve på S 0575-G90Y med meg til butikken. Men SF kunne ikke blandes i de skarpeste gulfargene (en erfaring jeg har gjort meg tidligere også, da med Sens-malingen), så da ble det altså sjøgrønn i stedet. Fargen plukket jeg i butikken, men da jeg kom hjem, hadde jeg visst fargeprøve på den også liggende fra før. Jeg vet ihvertfall hvilke farger jeg liker! 

Nå har stolen fått møbelknotter på og skal få herde i noen dager før vi tar den ordentlig i bruk. Og malingen skal få brukes videre på et slitent lite bord jeg fikk fra naboene. Det har behov for en god del TLC, men jeg tror det kan bli bra til slutt!

Pinneprosjekt

Jeg har fått dilla på pinnestoler, til mannens store fortvilelse. Han synes nemlig at de er vonde å sitte på, punktum. Men ettersom jeg ikke er enig med ham, og dessuten synes gode pinnestoler er superkule, så plukket jeg med meg en forlatt pinnestol som sto ved en søppelkasse i nærheten her. Den var i god stand med unntak av noen malingflekker og litt slitt overflate, og for et par dager fikk den seg en runde med sandpapir og såpevann. Siden har den fått to runder med penselen, først grunning og deretter et strøk med Lady Supreme Finish, og i kveld står strøk nummer to for tur. Før-bildet kommer her!

Søndag kveld + nytt dørskilt

Enda en helg er overstått... Ukene fyker av gårde for tiden. Med to små i hus er helgene hektiske, men (stort sett) fine. Husarbeidet legger vi gjerne til søndag, så er det nogenlunde ryddig her til ukestart. I dag rakk vi riktignok bare andreetasjen, som trengte en grundig rydding, støvsuging og nytt sengetøy, så stueetasjen har sett bedre ut. Vi får se hva jeg får tid til i morgen.

Noen småprosjekter har jeg fått unna i helgen - hvorav spesielt ett burde vært gjort for lenge, lenge siden. Men jeg er strålende fornøyd med resultatet, og hadde jeg gjort det i fjor sommer, som jeg strengt tatt skulle ha gjort, så hadde jeg ikke hatt det artige hyllepapiret fra Tiger å leke meg med. Ergo får det bare være at stakkars lillesøster har manglet på dørskiltet vårt i hele sitt første leveår...

Til ære for ukjente lesere har jeg tilogmed retusjert vekk navnene våre. Ikke dårlig, vel? ;)

Konseptet er enkelt - jeg kjøpte en magnetisk akrylramme på Muji/Åhlens da vi flyttet hit i 2009, limte den på døra med Tec7 og la en helt enkel papirlapp med navnene våre på inni før jeg tapet igjen med helt vanlig magic tape. Det har fungert supert, og hadde det ikke vært for lillesøster hadde det nok fått henge som det var. Men det nye er bare SÅ mye kulere enn det gamle! Jeg klippet et rektangel av det mye omtalte hyllepapiret, fant frem Dymoen og skrev i vei. Klistret på navnene og gikk deretter ut og klistret hele rektangelet på den delen av ramma som er limt fast på døra. Deretter fikk mannen leke seg med en av sine nyere anskaffelser - Sugru. Ganske kult, synes jeg! Og helt i min gate, fargemessig. Sier litt mer om beboerne enn det gamle svart-hvite skiltet.

Nå sitter jeg og gjør kjedelige voksenting (les: legger inn regninger, svarer på mailer og annet som eldstejenta fant ut at det var like greit å sovne fra), men litt pønt kan man vel kose seg med likevel? Så jeg har tent noen lys og koser meg med en kopp fantastisk god vaniljete fra St. Dalfour. Nam! 

Mer grilltilbehør!

Salaten jeg slang sammen til gårsdagens grillede ørretfilet ble så god at jeg må dele oppskriften her. Bilder ble det ikke denne gangen! (Men det ble det andre gangen, tatt med Hipstamatic, så da slenger jeg det inn!)

FENNIKEL- OG FERSKENSALAT
2 store porsjoner

1 liten fennikel
1/2 liten rødløk
3 fersken
1 appelsin
En neve pinjekjerner
1 toppet ts honningsennep (jeg brukte Maille Honey Dijon)
2-3 ss god olivenolje
Salt og pepper

Skjær fennikel og rødløk i tynne skiver på mandolin. (Rødløken kan evt finhakkes og has i dressingen om man foretrekker en litt mildere løksmak.) Fileter appelsinen og klem deretter ut juicen fra skroget (brukes i dressingen). Del fersknene i båter og legg dem på grillen i noen minutter. Rist pinjekjernene raskt i panne. Bland fennikel, løk, fersken og appelsinfileter i en bolle.

Dressingen blandes av appelsinjuicen, honningsennep, olivenolje og salt og pepper etter smak, samt evt finhakket rødløk. Løken mister litt av skarpheten når den får ligge litt i den syrlige dressingen. Hell dressingen over salaten og bland godt. Ha over pinjekjernene rett før servering.

Det er ikke strengt tatt nødvendig å grille fersknene, men dersom de mangler litt på modenheten, gjør grillen dem litt søtere. Her i huset har vi dessuten en som ikke tåler fersk fersken, mens varmebehandlet går fint.

Golden Hands Monthly

Mamma rydder. Det betyr at en del av overskuddet kommer hit til meg, for mamma er ikke noe glad i å kaste ting. En del av det går rett til Grønmo, men innimellom er det ting jeg har lyst til å ta vare på, også. Som bladstabelen jeg fikk i forrige uke. Den inneholdt atten utgaver av "Golden Hands Monthly" fra årene 1974-76, samt ymse Burda, KK og andre dameblader med baby- og barnestrikk og -søm. Ganske artig! En del av oppskriftene er fryktelig tidstypiske, og de er i veldig stor grad strikket/sydd av akryl, polyester og nylon. Men snittet er i stor grad veldig bra, og med noen justeringer, andre materialer og ikke minst andre farger, tror jeg jeg kan få litt ut av disse mønstrene.

Noen av mønstrene jeg kunne tenke meg å sy: 

Kjole

Skjørt

Kåpe!

Blazer

Et utvalg barneblader: 

Anno hhv 1974, 1983 og ukjent.

 Og til slutt denne lille skatten: "Den myke mann - noe herk?" undret KK i mars 1983. ;)

Karamellsauskake

I dag er det sommerfest i barnehagen, og da må det bakes kake! Jeg gikk for en god, gammel kjenning av meg: Karamellsauskaken. Den har fulgt meg gjennom hele barndommen, og har vært en slager såvel i barnebursdager som i barnehage- og skoletilstelninger. Den bakes i langpanne, er saftig og god og enkel å bake, og et alternativ til alle langpannesjokoladekakene som pleier å dukke opp i slike sammenhenger. Jeg aner ikke hvor mamma fikk oppskriften fra i sin tid, men hun har bakt den så lenge jeg kan huske. Og nå baker jeg den altså selv!

KARAMELLSAUSKAKE

til liten langpanne

4 egg 

5 dl sukker

7,5 dl hvetemel

3 ts bakepulver

3 ts vaniljesukker (eller en skvett "vanilla extract" i eggedosisen)

300 g smør
3 dl melk (eller 2 dl melk og 1 dl fløte)
5 ss karamellsaus

Pisk eggedosis, bland så inn det tørre og det våte vekselvis. Denne porsjonen passer perfekt til min lille langpanne fra Florvåg (ca 29x37 cm), som igjen passer akkurat inn i ovnen vår, som ikke er så fryktelig stor. Stekes ved 180 grader i 20-25 minutter.

Mens kaken står i ovnen lager jeg glasuren:

300 g melis
100 g smeltet smør
3 ts karamellsaus
2 ts vaniljesukker (eller, igjen, "vanilla extract")
3 ss kaffe

Røres sammen, enkelt og greit.

Når kaken er tatt ut av ovnen prikker jeg den med en bakepinne og har over glasuren ganske raskt. Da trekker glasuren litt ned i kaken og gjør den ekstra saftig.

Mamma har bestandig brukt karamellsaus fra Freia til denne kaken, mens jeg i dag hadde litt rester av karamellisert kondensert melk fra Törsleffs, så da brukte jeg det. Det fungerte helt utmerket.

Tilbehør til grillmat

Potetsalat er godt, det. Men litt tungt. Og vi er litt lei av det. Saltkokte poteter like så. Så i dag smalt jeg til med en frisk og god quinoasalat til kyllingfiletene vi grillet til middag.

KJAPP QUINOASALAT

til sånn ca 2 sultne voksne og et barn

1 cup (2,5 dl) tørr quinoa

1 granateple
Fetaost
Frisk mynte
Vårløk
Litt olivenolje

Kok quinoaen. Jeg skyller den godt først for å få vekk såpestoffet, ellers smaker det ikke så godt. Jeg bruker dobbel mengde vann, dvs 2 cups til 1 cup quinoa, og bruker ikke salt i vannet. Avkjøl litt etter koking.

Rens granateplet (kjedelig, men verdt innsatsen), skjær opp vårløk, hakk mynte og kutt fetaosten i terninger. Jeg brukte Olymp økologisk feta i dag, som jeg vil anslå at er på ca 200 g - emballasjen har alt funnet veien ut i søppeldunken, så jeg får ikke sjekket. Uansett, den er av geite- og sauemelk, og tåles fint av mannen i huset, som reagerer på kumelk i større mengder. God er den også! (Vel, det er ikke 4-åringen enig i. Hun smakte, men det var nok ikke det beste hun har vært borti. "Det der er ikke ost!?" var kommentaren...)

Sleng alt i en bolle, bland sammen og server. Bon appetit!

Det begynner å bli sommer på verandaen!

Ny favoritthobbybok + farger til babyer

Denne boka kom i posten her for et par-tre uker siden. Jeg så den først oversatt til norsk i et bokklubb-blad, men syntes den var litt dyr. Dessuten er jeg vant med å jobbe utfra engelsk med alt som har med hobby og håndarbeide å gjøre, siden jeg vokste opp i et hjem der vi kom hjem fra London-ferier med kofferten full av ymse hobbybøker, symønstre og stoffer. Så fikk jeg den brilliante idéen å sjekke Amazon (rocket science!), og der var den jo, til en langt rimeligere penge enn i nevnte bokklubb. Og den er riktig fin, denne boka! Alt fra kjappe hverdagsprosjekter til litt mer tidkrevende ting, og jeg tror 4-åringen ropte "den vil jeg lage!" på annenhver side boka gjennom. Det var med andre ord mye som falt i smak. Første prosjekt ut var (såklart) tegning av et prinsesseslott: 

Jeg tegnet omrisset med sølvpenn etter instruksjoner fra fargeleggeren, og hun satt dypt konsentrert med tusjene sine etterpå. Ble det ikke fint? 

Og siden jeg nå skriver om tegning, må jeg i samme slengen slå et slag for gode farger til babyer. 

Favoritten her i huset er og blir Stockmars fargeblokker, som er helt giftfrie, intuitive å bruke for en liten  hånd, samt at de slipper fargen lett. Jeg vokste opp med Stockmar selv, så jeg kan absolutt gå god for kvaliteten. Drøye er de også! Disse kjøpte jeg da storesøster var liten, og hun brukte dem en del - men det synes knapt. Jeg fant dem på Helios her i Oslo, og jeg vil tro man fortsatt kan finne dem der. Ellers har de størsteparten av Stockmar-sortimentet her, så vidt jeg kan se. 

Men lillesøster ser jo også at storesøster tegner med blyanter, og hun prøver hardt å få tak i dem. Derfor har jeg også gått til anskaffelse av noen babyblyanter til henne, Giotto be-bè, kjøpt på Ark. Jeg plukket dem med meg da de hadde halv pris på tegnesaker for litt siden, og betalte en femtilapp for esken. De er absolutt allrighte, men tåler ikke lillesøsters hamring (ser dere prikkene på tegningen hennes?) like godt som Stockmar-blokkene - da brekker spissen fort. Hun sliter også litt med å finne ut av vinkelen, og holder dem ofte for flatt til at hun får farge på arket. Men helt ok med tanke på prisen, synes jeg. Og en gigantisk blyantspisser følger med!

Inspirasjon

For min del er ikke det første drøye året med et nytt menneske noen høydare på klesfronten. Alt må være ammevennlig, det må tåle hard bruk (les: en baby som tar tak og drar), og det meste har flekker, melk og snørr på seg etter sånn ca ti minutters bruk. Puppene henger halvveis ned på magen, føler jeg, i mangel på spileløse amme-BHer som gir like god støtte som mine vanlige BHer fra Freya. Men sånn er det jo bare, og jeg lever helt greit med det. En stund.

Men nå har lillesøster bikket året, og jeg er mildt sagt lei av kjedelige og praktiske klær. Så da må jeg ut og lete etter inspirasjon. Jeg har lest bloggen Keiko Lynn i flere år, så det var et fint sted å starte. Derfra kom jeg raskt videre til My Style Pill (hvordan har jeg klart å ikke oppdage den før nå?), som sendte meg videre til 9 to 5 chic, som igjen sendte meg videre til Kendi Everyday, og videre til cupcakes and cashmere, og til Jen loves Kev, og så videre, og så videre... Det er så uendelig mye der ute! Og det er gøy å surfe, plukke med seg idéer, ønske, drømme, og kanskje få litt motivasjon til å kvitte seg med de siste gravidkiloene og kanskje enda noen. 

Det var dagens herfra. Det blir ikke mye laptoptid om dagen, det fantastiske været lokker oss ut, ut, ut! Pinsen har så langt vært helt utrolig fin, og både jentene og vi voksne har kost oss ute nesten hele dagen. Måtte det holde ut morgendagen! Nå skal jeg tegne opp noen mønstre på sommerklær til storesøster, for hun trenger mye nytt. Sommeren kom over natta i år!