Alenetid

Som for mange småbarnsforeldre, er alenetid - enten helt alene eller alene sammen med mannen - noe jeg ikke akkurat føler at jeg får for mye av. Det er til tider fryktelig frustrerende, men til gjengjeld er det så fantastisk deilig når det likevel ordner seg med litt barnefri.

I dag var en sånn dag. Litt spontant kom besteforeldrene og onkelen til jentene hit, og mannen og jeg dro på utflukt til sentrum, spiste middag på indisk restaurant og avsluttet med en kaffe på kafé. (Og undret oss over hvor få kaféer som faktisk har åpent i Oslo sentrum en søndag ettermiddag - klokka var 17, ikke 22...) Følelsen av å få spise et måltid i ro og fred, mens vi snakker om akkurat det vi har lyst til å snakke om - og ikke at 5-åringen ikke liker potetmos, eller at lillesøster roper på "bøsive me STEI!" (brødskive med leverpostei, for de uinnvidde) heller enn hva det nå måtte være vi har lagt på tallerkenen hennes - uten å måtte gå fra bordet tre ganger for å tørke opp søl, hente mer av ettellerannet... Følelsen kan nesten ikke beskrives, så godt er det. Og når vi kommer hjem til de flotte jentene våre, så er det ekstra lett å kjenne hvor glade vi er i dem og hvor godt det er å ha dem. For det er ubeskrivelig herlig å bli møtt av en hoppende, løpende snart-2-åring som gledesstrålende roper "Mamma'n min! Pappa'n min!" og en 5-åring som gir deg en skikkelig god klem etter noen timers fravær. Litt savn gjør godt for det meste. Og i tillegg er det flott å se to jenter som har storkost seg med bestemor, bestefar og onkel.

Sånn i det daglige har jeg laget meg et nytt alenetid-prosjekt. Jeg har sydd en del i det siste, for eldstejenta har bruk for en del nytt - hun har bikket 120 cm, og mye av fjorårets bomullstøy rekker bare halvveis ned på underarmen/leggen. Men fordi storesøster sovner lettest hvis noen er oppe i andreetasjen, har jeg blitt sittende ved arbeidsbordet en del kvelder - og sakte, men sikkert har det dannet seg et slags forsett i meg. Så sant det er praktisk gjennomførbart, skal jeg fremover fortrinnsvis sy klærne mine selv, heller enn å kjøpe. Så får vi se hvordan prosjektet går. Hittil har det resultert i et ferdigstilt skjørt (som hadde ligget i en haug siden jeg la det fra meg et uke eller to før jeg testet positivt med lillesøster), en topp av viskosejersey og en yogabag. En yogabag er vel ikke akkurat et klesplagg, det skal sies, men jeg hadde et reelt behov for en ny sådan, så kvelden før forrige yogatime kastet jeg meg rundt og fikk sydd den. Jeg brukte Amy Butlers mønster som utgangspunkt. Bilder får komme en annen dag, nå er det litt får sent, med tanke på både lysforhold og tiltakslyst. ;)