Hobbysentralen

Jeg har mye hobbystæsj. For tiden går det mest i søm og strikk, men opp gjennom årene har jeg vært innom alt fra tegning til smykkelaging. Med andre ord er kontoret/arbeidsrommet her i huset velfylt. Etter at vi fikk barn, har lageret av hobbystæsj i grunnen bare vokst. For fingermaling, plastelina og tegning med gode, gammeldagse fargestifter, det har jeg ikke drevet så mye med siden jeg var barn selv. Og ettersom eldstejenta, og etterhvert forhåpentligvis også lillesøster, er glad i å tegne, male, perle, klistre og generelt kreere, må vi ha alt dette barnevennlige nokså lett tilgjengelig.

Dårlig bilde i dag, kroken er mørk og jeg fant ikke frem blits.

Hobbysentralen i stueetasjen oppsto derfor for et drøyt år siden, og valget falt på Ikeas Retur-serie. Vi hadde egentlig tenkt på Trones, men fant ut at Retur var vel så godt egnet, ettersom de kommer i litt ulike størrelser.  Dermed skaffet vi én stor (som nå tilsynelatende har gått ut av sortimentet) og to i mellomstørrelsen på 22 l.

Nederst oppbevares alt av papir - fra A3-blokker til dekorpapir i A5-størrelse - tegnebøker, lerreter i ymse størrelser (som jeg hamstrer på Søstrene Grene når jeg er innom der), klistremerkebøker, og så videre. Øverst til venstre finnes tegnesaker, alt fra blyanter og fargestifter til limstifter og blyanstspissere, viskelær og spirograf. Øverst til høyre har vi malesaker - akrylmaling, fingermaling og vannmaling, paletter, pensler og svamper. Og på toppen står det to kasser, kjøpt på Clas Ohlson for noen år siden, som hhv rommer stempler (barnemotiver innkjøpt på Madeira, uhyre populære) og plastelina (hjemmelaget sådan - og veldig god å jobbe med!) med tilhørende verktøy.

Alt vi trenger er det jo ikke, men en god del. En del tør jeg dessuten ikke oppbevare i lillesøsterhøyde helt enda, for da tror jeg vi fort kunne stått i fare for å ha fjær/perler/annet småplukk utover gulvet i løpet av noen få sekunder. Hama-perlene oppbevares derfor i et at skapene under TVen (som lillesøster ikke har funnet ut av hvordan man åpner enda), og stort sett alt annet har jeg oppe på arbeidsrommet.

I forgrunnen skimtes jentenes tegnemapper - de har to hver, en til A3-ark (som vi bruker mye, da jeg opplever at særlig de minste gjerne kan ha god plass til å utfolde seg) og en i A4-størrelse. A3-mappene er disse fra Clas Ohlson, navnet med hyllepapir nå etter at vi skaffet en til lillesøster, og A4-mappene er noen ganske store arkivmapper fra FolderMate, kjøpt på SmartClub.

Så sånn er det! Jeg er glad i hobbysentralen vår, og liker at eldstejenta bare kan hente seg det hun trenger når hun vil tegne eller perle litt. Jeg har tro på at det gjør at kreativiteten kan blomstre.

Pinneprosjekt II

Fiks ferdig! Jeg er veldig fornøyd, selv om jeg ikke kan si meg helt enig i reklamen som lover "no brushmarks". Til tross for dyreste pensel fra Jordan og masse maling på penselen. Men slettes ikke galt, og mye bedre enn alle vannløslige malinger jeg har prøvd tidligere. Temperaturen er jo dessuten litt for høy til å være optimal for maling for tiden. Tror meget mulig at det blir kjøpt inn litt Supreme Finish til alle dørkarmene vi fortsatt ikke har fått malt. 

Fargekoden er S 2050-B70G. Jeg hadde egentlig ønsket meg en knallgul stol, og hadde fargeprøve på S 0575-G90Y med meg til butikken. Men SF kunne ikke blandes i de skarpeste gulfargene (en erfaring jeg har gjort meg tidligere også, da med Sens-malingen), så da ble det altså sjøgrønn i stedet. Fargen plukket jeg i butikken, men da jeg kom hjem, hadde jeg visst fargeprøve på den også liggende fra før. Jeg vet ihvertfall hvilke farger jeg liker! 

Nå har stolen fått møbelknotter på og skal få herde i noen dager før vi tar den ordentlig i bruk. Og malingen skal få brukes videre på et slitent lite bord jeg fikk fra naboene. Det har behov for en god del TLC, men jeg tror det kan bli bra til slutt!

Pinneprosjekt

Jeg har fått dilla på pinnestoler, til mannens store fortvilelse. Han synes nemlig at de er vonde å sitte på, punktum. Men ettersom jeg ikke er enig med ham, og dessuten synes gode pinnestoler er superkule, så plukket jeg med meg en forlatt pinnestol som sto ved en søppelkasse i nærheten her. Den var i god stand med unntak av noen malingflekker og litt slitt overflate, og for et par dager fikk den seg en runde med sandpapir og såpevann. Siden har den fått to runder med penselen, først grunning og deretter et strøk med Lady Supreme Finish, og i kveld står strøk nummer to for tur. Før-bildet kommer her!

Søndag kveld + nytt dørskilt

Enda en helg er overstått... Ukene fyker av gårde for tiden. Med to små i hus er helgene hektiske, men (stort sett) fine. Husarbeidet legger vi gjerne til søndag, så er det nogenlunde ryddig her til ukestart. I dag rakk vi riktignok bare andreetasjen, som trengte en grundig rydding, støvsuging og nytt sengetøy, så stueetasjen har sett bedre ut. Vi får se hva jeg får tid til i morgen.

Noen småprosjekter har jeg fått unna i helgen - hvorav spesielt ett burde vært gjort for lenge, lenge siden. Men jeg er strålende fornøyd med resultatet, og hadde jeg gjort det i fjor sommer, som jeg strengt tatt skulle ha gjort, så hadde jeg ikke hatt det artige hyllepapiret fra Tiger å leke meg med. Ergo får det bare være at stakkars lillesøster har manglet på dørskiltet vårt i hele sitt første leveår...

Til ære for ukjente lesere har jeg tilogmed retusjert vekk navnene våre. Ikke dårlig, vel? ;)

Konseptet er enkelt - jeg kjøpte en magnetisk akrylramme på Muji/Åhlens da vi flyttet hit i 2009, limte den på døra med Tec7 og la en helt enkel papirlapp med navnene våre på inni før jeg tapet igjen med helt vanlig magic tape. Det har fungert supert, og hadde det ikke vært for lillesøster hadde det nok fått henge som det var. Men det nye er bare SÅ mye kulere enn det gamle! Jeg klippet et rektangel av det mye omtalte hyllepapiret, fant frem Dymoen og skrev i vei. Klistret på navnene og gikk deretter ut og klistret hele rektangelet på den delen av ramma som er limt fast på døra. Deretter fikk mannen leke seg med en av sine nyere anskaffelser - Sugru. Ganske kult, synes jeg! Og helt i min gate, fargemessig. Sier litt mer om beboerne enn det gamle svart-hvite skiltet.

Nå sitter jeg og gjør kjedelige voksenting (les: legger inn regninger, svarer på mailer og annet som eldstejenta fant ut at det var like greit å sovne fra), men litt pønt kan man vel kose seg med likevel? Så jeg har tent noen lys og koser meg med en kopp fantastisk god vaniljete fra St. Dalfour. Nam! 

Mer grilltilbehør!

Salaten jeg slang sammen til gårsdagens grillede ørretfilet ble så god at jeg må dele oppskriften her. Bilder ble det ikke denne gangen! (Men det ble det andre gangen, tatt med Hipstamatic, så da slenger jeg det inn!)

FENNIKEL- OG FERSKENSALAT
2 store porsjoner

1 liten fennikel
1/2 liten rødløk
3 fersken
1 appelsin
En neve pinjekjerner
1 toppet ts honningsennep (jeg brukte Maille Honey Dijon)
2-3 ss god olivenolje
Salt og pepper

Skjær fennikel og rødløk i tynne skiver på mandolin. (Rødløken kan evt finhakkes og has i dressingen om man foretrekker en litt mildere løksmak.) Fileter appelsinen og klem deretter ut juicen fra skroget (brukes i dressingen). Del fersknene i båter og legg dem på grillen i noen minutter. Rist pinjekjernene raskt i panne. Bland fennikel, løk, fersken og appelsinfileter i en bolle.

Dressingen blandes av appelsinjuicen, honningsennep, olivenolje og salt og pepper etter smak, samt evt finhakket rødløk. Løken mister litt av skarpheten når den får ligge litt i den syrlige dressingen. Hell dressingen over salaten og bland godt. Ha over pinjekjernene rett før servering.

Det er ikke strengt tatt nødvendig å grille fersknene, men dersom de mangler litt på modenheten, gjør grillen dem litt søtere. Her i huset har vi dessuten en som ikke tåler fersk fersken, mens varmebehandlet går fint.

Golden Hands Monthly

Mamma rydder. Det betyr at en del av overskuddet kommer hit til meg, for mamma er ikke noe glad i å kaste ting. En del av det går rett til Grønmo, men innimellom er det ting jeg har lyst til å ta vare på, også. Som bladstabelen jeg fikk i forrige uke. Den inneholdt atten utgaver av "Golden Hands Monthly" fra årene 1974-76, samt ymse Burda, KK og andre dameblader med baby- og barnestrikk og -søm. Ganske artig! En del av oppskriftene er fryktelig tidstypiske, og de er i veldig stor grad strikket/sydd av akryl, polyester og nylon. Men snittet er i stor grad veldig bra, og med noen justeringer, andre materialer og ikke minst andre farger, tror jeg jeg kan få litt ut av disse mønstrene.

Noen av mønstrene jeg kunne tenke meg å sy: 

Kjole

Skjørt

Kåpe!

Blazer

Et utvalg barneblader: 

Anno hhv 1974, 1983 og ukjent.

 Og til slutt denne lille skatten: "Den myke mann - noe herk?" undret KK i mars 1983. ;)

Karamellsauskake

I dag er det sommerfest i barnehagen, og da må det bakes kake! Jeg gikk for en god, gammel kjenning av meg: Karamellsauskaken. Den har fulgt meg gjennom hele barndommen, og har vært en slager såvel i barnebursdager som i barnehage- og skoletilstelninger. Den bakes i langpanne, er saftig og god og enkel å bake, og et alternativ til alle langpannesjokoladekakene som pleier å dukke opp i slike sammenhenger. Jeg aner ikke hvor mamma fikk oppskriften fra i sin tid, men hun har bakt den så lenge jeg kan huske. Og nå baker jeg den altså selv!

KARAMELLSAUSKAKE

til liten langpanne

4 egg 

5 dl sukker

7,5 dl hvetemel

3 ts bakepulver

3 ts vaniljesukker (eller en skvett "vanilla extract" i eggedosisen)

300 g smør
3 dl melk (eller 2 dl melk og 1 dl fløte)
5 ss karamellsaus

Pisk eggedosis, bland så inn det tørre og det våte vekselvis. Denne porsjonen passer perfekt til min lille langpanne fra Florvåg (ca 29x37 cm), som igjen passer akkurat inn i ovnen vår, som ikke er så fryktelig stor. Stekes ved 180 grader i 20-25 minutter.

Mens kaken står i ovnen lager jeg glasuren:

300 g melis
100 g smeltet smør
3 ts karamellsaus
2 ts vaniljesukker (eller, igjen, "vanilla extract")
3 ss kaffe

Røres sammen, enkelt og greit.

Når kaken er tatt ut av ovnen prikker jeg den med en bakepinne og har over glasuren ganske raskt. Da trekker glasuren litt ned i kaken og gjør den ekstra saftig.

Mamma har bestandig brukt karamellsaus fra Freia til denne kaken, mens jeg i dag hadde litt rester av karamellisert kondensert melk fra Törsleffs, så da brukte jeg det. Det fungerte helt utmerket.

Tilbehør til grillmat

Potetsalat er godt, det. Men litt tungt. Og vi er litt lei av det. Saltkokte poteter like så. Så i dag smalt jeg til med en frisk og god quinoasalat til kyllingfiletene vi grillet til middag.

KJAPP QUINOASALAT

til sånn ca 2 sultne voksne og et barn

1 cup (2,5 dl) tørr quinoa

1 granateple
Fetaost
Frisk mynte
Vårløk
Litt olivenolje

Kok quinoaen. Jeg skyller den godt først for å få vekk såpestoffet, ellers smaker det ikke så godt. Jeg bruker dobbel mengde vann, dvs 2 cups til 1 cup quinoa, og bruker ikke salt i vannet. Avkjøl litt etter koking.

Rens granateplet (kjedelig, men verdt innsatsen), skjær opp vårløk, hakk mynte og kutt fetaosten i terninger. Jeg brukte Olymp økologisk feta i dag, som jeg vil anslå at er på ca 200 g - emballasjen har alt funnet veien ut i søppeldunken, så jeg får ikke sjekket. Uansett, den er av geite- og sauemelk, og tåles fint av mannen i huset, som reagerer på kumelk i større mengder. God er den også! (Vel, det er ikke 4-åringen enig i. Hun smakte, men det var nok ikke det beste hun har vært borti. "Det der er ikke ost!?" var kommentaren...)

Sleng alt i en bolle, bland sammen og server. Bon appetit!

Det begynner å bli sommer på verandaen!